Fantasio skrev: Jag tänker ofta på min sjukdom. Jag vet så väl att jag har diagnosen schizofreni, men undrar ändå om den stämmer.
Jeg er personlig veldig lite imponert over den diagnostiske jobben som ble gjort i mitt tilfelle. Jeg har funnet ut veldig mye selv, som de har måttet gi meg rett i etter først å betraktet mine innvendinger nærmest som kverulansparanoia. Tror fortsatt at psykosen er et resultat av slektningers komplott, men det tar så enormt på og skaper så mye krangling å argumentere for det at jeg prøver å la være. Mulig ligger det en narcissistisk bit i bunnen av personligheten. Som ødipalt eventyr stemmer det forsåvidt godt. Det var nok et tungt slag for mor å mislykkes med sin tredje graviditet, spesielt ettersom jeg tror jeg var et resultat av et villet graviditet.der mannen jeg kalte far ble ført bak lyset. Men den narcissistiske projeksjonen kom fra dem som skulle være proffe. Mine foreldre var så lettet og glad da pedagogene var strålende fornøyd med min utvikling. Problemet var at de aldri egentlig så etter. Det er så bittert at jeg ikke kan beskrive det. Narcissisten sies å ha et falsk selvbilde, men har jeg egentlig det? Jeg vet jo at jeg fungerer både høyt og lavt samtidig. Ble bare ledd av da jeg hevdet å ha kognitiv svikt.
Psykologer er deterministiske i forklaringen på tidlig tilknytning, men prematurfødsel og åpenbar hjerneskade som alle kan se, blir ignorert. Hvordan man kom fram til datidens forståelse at CP-skadde barn er normale a priori, kan ingen egentlig forstå.
