Innan du fick diagnosen, hur var det?

Mer
8 år 3 månader sedan #801331 av Admin1
1. Livet var bättre innan, men hade några år innan försämrat tänkande. Kändes som tänkandet inte följde samma spår som tidigare. Sämre närminne också och koncentrationsförmåga.
4. Antipsykotikan hjälpte bra mot vanföreställningar, men sämre på röster. Men rösterna försvann också efter några månader. koncentrationsförmågan tog åratal innan den förbättrades. Blev sämre på engelska.
  • Besökare
  • Besökare
8 år 3 månader sedan #801386 av

albert skrev: Hej!!!!
Har lite frågor och är tacksam om ni kunde ta er tid att svara:

1.Var livet bättre eller sämre för er innan du fick diagnosen schizofreni?

det beror lite på ibland är det ingen skillnad, men har samtidigt fått mycket hjälp efter att jag hamnade inom rättpsykiatrin. dom har t.e.x hjälpt mig att få full sjukersättning resten av livet. så det är otroligt skönt. det hade jag alldrig fått om jag inte fått diagnosen paranoid schizofreni..

2.Hade ni andra diagnoser först, isf vilka?

jag har haft säker runt 10 olika diagnoser vart nästan en ny varje gång jag gick till en läkare. ianan jag fick diagnosen

3.Om ni var paranoida, var det "tänk om" tankar eller övertygelse/vanföreställningar?

för mig var problemet att jag kände mig övervakad och hade hänsyftnings ider, det sitter kvar än idag ibland

4.Hjälpte medicinerna? Ifall ja, på vilket sätt? Är det på det sätt att du inte orkade ha tankarna eller var det så att tankarna försvann och lät mindre sannolika?

jag är medicinerad med både antipsykotisk,panikångest medecin + lugnande medeciner..
vissa dagar hjälper mediceinerna mig och vissa dagar inte det är olika från dag till dag.

Mvh

Mer
8 år 3 månader sedan #801447 av IngeF
Jeg har CP, og dyptgående nevrologiske problemer i forbindelse med dette, som jeg har skrevet om i andre tråder her. CP er riktig nok en fødselsskade og ikke en sykdom. Jeg fikk en brå og veldig alvorlig psykose som var meget påfallende for omgivelsene i 2001. Da var jeg 23, som er ganske typisk alder dor schizofrenidebut. Da ble diagnosen først satt akutt paranoid psykose. Den slapp aldri, og i henhold til klinisk praksis ble dette kronifisert til paranoid schizofreni. Jeg hadde dog denne diagnosen ganske lenge før psykiateren fortalte det. Jeg hadde sikkert vært ute av Jeg tror det var veldig uklokt av henne, ettersom den slags alvorlige fortielser leder til enda mer mistenksomhet og paranoia. Er langt mindre akutt paranoid i dag, men har det på en måte verre nå, 15 år etter, da jeg alternerer mellom fortvilelse og resignasjon. Samtidig er det min plikt og i det minste vente med selvmord til min mor går bort, hun vil neppe klare at jeg tar mitt liv. Jobbmessig er jeg sjanseløs, selv med den beste masterexamen i mitt felt ved Uppsala Universitet på 35 år (om min veileder faktisk det han sa.) Jeg gjorde mitt beste, men det holdt ikke. Det er alt for stor risiko med en avlønnet PhD, stilling, og praktisk arbeid er umulig ettersom er såpass spastisk at jeg ikke en gang kan knytte skolisser. Jeg gav opp å prøve da jeg var 15, Selvfølgelig gir det problemer på andre områder som ikke tenker over dersom man har full bevegelighet. Synes egentlig også diagnosen som noe annet enn den faktiske sykdommen, er vanskelig å leve med.
Mer
8 år 3 månader sedan #801465 av Geta
Använder du kardborrband på skorna?
Mer
8 år 3 månader sedan #801474 av IngeF
Nei, det gjør jeg ikke. Får være måte på å signalisere at man er "efterbliven." Jeg kjøper helt vanlige, og faktisk ganske smarte businesssko uten snøring. Vil helst kle meg konservativt uansett. Ikke dress men halvpent, dog uten å kjøpe merkeklær i det hele tatt. Man kan likevel få looken, og jeg har ikke merket noe til dårlig kvalitet. Kjøper sjelden klær og kan bruke dem i årevis. Et problem er at jeg etter feilstilling grunnet operasjon for å få gangfunksjon da jeg var 6, har utviklet spissfot pga feilbelasting. Det vil si at nesten all vekten ligger på stortærne, og at jeg sliter ut skoene veldig fort. Har litt under 1000 NOK ekstra hver måned til dette formålet, men vil nå kontakte skomaker for å se om han legge en tilleggssåle for spare skoene. Har i blant kjøpt skopar til 2-300 kroner, og man får flere til den prisen, men det er ubehagelig å gå med og ryker mye fortere. Egentlig burde jeg hatt spesialsko laget kun for meg, men det fikk jeg mer enn nok av som barn. Disse spesiallagde skoene var ekstremt tunge og ukomfortable, i tillegg til å være av en utrolig elendig kvalitet, til tross for at de ble laget på proteseavdelingen på sykehus. Store kladder med lim over det hele, og totalt håpløs finish. Til tross for det kostet de 30 000 paret; i 1980-årene!. En hvilken som helst skomaker ville vært skamfull over slik arbeid. Etter en uke pleide hele sålen å løsne. Jeg har aldri sett maken. Hadde jeg tatt meg meg de spesialsålene til en ordinær skomaker, er jeg overbevist at han kunne laget identiske spesialsko av en mye bedre kvalitet for rundt en tiendel av prisen den gang, men selvsagt var ikke dette noe jeg betalte for selv. For å få utgiftene dekket, måtte det gå til dette sykehusverkstedet.
Mer
8 år 3 månader sedan #801488 av Geta
När jag var barn var jag plattfotad. Då fick jag prova ut särskilda kängor med hålfotsinlägg på
Vanföreanstalten i Göteborg. När jag har blivit äldre verkar plattfötterna försvunnit. Ärvde det
efter min farfar. Han gjorde inte värnplikten på grund av sina plattfötter.