Jeg skjønner at man lett henger seg opp i motorikken, og derfra hopper til psykososiale bortforklaringer, men man kan ikke gå ut i fra at personer med opplagt hjerneskade er mentalt normale. Hva er mest sannsynlig? At CP-skadde har skjulte kvaliteter som ingen ser, eller at de har skjulte skader som man ikke kan se? Siden jeg fikk gode tilbakemeldinger på skolearbeidet, gjorde jeg alt jeg kunne for å dekke over problemene på andre felter. Det er jo også veldig vanskelig å vurdere dette med orienteringsevne om man ikke har gangfunksjon før man er 6 år. Tror også at de vennene jeg hadde omgang med, egentlig mest så noen de kunne dominere. Barn oppfatter slik bedre enn spesialpedagoger, som i hvert fall dengang hadde en tendens til å intellektualisere. Min bror (eller halvbror som jeg trodde var min bror) har en motsatt kognitiv profil, og klarte seg dårlig i skolen, men er mye mer sosialt og praktisk velfungerende. Det skal sies at han er fysisk mye mindre preget. Det er neppe mange med CP som både kan kjøre bil og sykle som ham. Så mye kommer an på skadens størrelse og lokasjon, men det er liten sammenheng mellom motoriske og kognitive utslag ved CP.
