Men om man som CP-skade,t stadig få tilbakemelding på det som er bra, og må føler at man må skjule det som som er dårlig, må man vel bli en nevrotisk narcissist. Man snakker om at kulturen er narcissistisk, men det skyldes vel mer en terapeutisk måte å tenke på enn egentlig media som propaganderer den. Hvem har lært oss å elte traumer i årevis, messet om selvtillit som noe uavhengig av kompetanse, realisere oss selv for enhver pris., etc, etc.
Terapeuter ser egentlig ikke selv at deres empatiprojeksjon er narcissisme. Sykdommer, også mentale, er noe som skal begripes og forklares, ikke forstås. Nå som alle er 100% unike og 100 % like blir vi 200 % narcissister. Det burde legges mye mer vekt på IQ og kognisjon enn følelser i psykologi/psykiatri.
