Vilka är alla diagnoser som du har haft?

sv.wikipedia.org/wiki/Psykometri

Kan man vara hjärnskadad utan motoriska problem?

Får man rekommendationer att motionera mycket vid CP? Motion sägs ju kunna läka hjärnan och reparera skador.

Jag har bara en sjukdom (tror jag) schizofreni men jag har vissa symptom som jag märkt som stämmer överens med andra sjukdomar tex ibs, endometrios, njursten, hemorojder, hallucigen, mutation, demens, schizoaffektiv, adhd, dyslexi, ögonsjukdom, diabetes, epilepsi, hebefren schizofreni, paranoid schizofreni, urininkotenens, rosea, bipolär, psykopati, tvångssyndrom, psykisk störning, sociala medier beroende, salivering, sömnapne, depression, ångest osv osv.

Det var inte lite det! :tummenupp

Det var nästan nytt rekord på sajten!

Har tapt meg, ettersom jeg har såpass alvorlig astma at jeg ikke lenger kan bevege meg uten pustebesvær. Var i mye bedre form for 10 år siden. Blir nok neppe 50, men jeg er likeglad. Mosjon ved CP er sterkt anbefalt, men mest av holdningsmessige grunner. Må si meg misunnelig på min bror som også har spastisk diplegi, men kan både sykle og kjøre bil. Kognitivt er vi som natt og dag. Han strøk i de fleste skolefag og fullførte aldri gymnas, men klarer seg mye bedre i livet. Arbeider 50 % som IT-ansvarlig fordi vi fikk datamaskin veldig tidlig, og han skapte seg et lokalt ry som fikser på et tidlig i tidspunkt. I studiedagene borte fra hjembygda var jeg den beste, også i årene etter psykose, som kun stoppet meg midlertidig. I hjembygda er jeg kun "hans bror." Det til tross for at vi faktisk kun er halvbrødre, ettersom min mor og far begge var gift på hver sin kant. Det var en langvarig affære, og det er all mulig grunn til å tro at det var en planlagt graviditet, ettersom min mor først hadde spontanabortert, så fått min CP-skadede halvbror med sin ektemann. Han fikk i sin tur vite om det hele da jeg var 11 år, da min biologiske far fikk et anfall av dårlig samvittighet. Tenker fortsatt mye på at det kunne endt fatalt, ettersom det fantes jaktvåpen tilgjengelig da situasjonen oppstod. Selv fikk jeg vite det da jeg var 18, og brydde meg knapt, men tydeligvis var det svært viktig for mine forsmådde slektninger på farssiden, ikke minst fordi en betydelig arv var inne i bildet, osv, osv.