Hele genusteorien, som rettere sagt er genusideologi, baserer seg på at alle barn er det 1700-tallsempirister kalte for en tabula rasa, altså en tom tavle, som sosialisering og kultur skriver på. Såvidt jeg vet har ingen benektet at alle samfunn har kjønnsroller, men genusvitere påstår at kjønn BARE er en rolle man spiller fordi samfunnet og kulturen indoktrinerer oss til en slags falsk bevissthet (her ser vi arven fra marxismen)om at disse rollene er naturlige. Men det er absurd å hevde at kjønn ikke er primært biologisk, eller å motsi at heteronormativitet er evolusjonært fundert. Vi blir menn og kvinner først når vi utvikler sekundære kjønnskarakteristiska som kjønnshår, sædceller, menstruasjon etc. At kulturer har ritualer rundt overgang fra barn til voksen, er noe helt annet enn at selve endringene kun er sosiokulturelle, slik genusfolket hevder. Man bortforklarer de forskjeller mellom individer og grupper som skyldes den miljøuavhengige heretabiliteten, og de miljøfaktorer som ikke har med sosioøkonomiske ulikheter å gjøre. At individer har ulikt evnenivå som i liten kan påvirkes av pedagoger og sosionomer er umulig for genusvitere å skjønne, fordi de er forpliktet til tanken at alt i verden er sosiokulturelt. For denne typen feminist er kjønn det viktigste i tilværelsen, selv om de også hevder at kjønn egentlig ikke eksisterer. Hvorfor synes du det er underlig at miljøpåvirkning i fosterlivet eller under fødsel i samspill med komplisert arvegang kan gi komplikasjoner som først slår ut voksen alder? I en stress-sårbarhetsmodell ser man jo stress som utløsende, men sårbarheten må være tilstede. Det er heller ikke hersketeknikk å påstå at det finnes dem som ikke har normal utvikling og er mentalt defekte. Det finnes dem som er både unormale og/ eller subnormale, og man viser disse egentlig manglende respekt om man hevder de er bare er alternative eller spesielle. CP er ikke en alternativ måte å være på. At man objektivt sett har lavere funksjonsnivå enn man ville hatt uten, er så opplagt at det burde være helt unødig å si det. Om man får hjerneskade som voksen er holdningen radikalt anderledes.
